Analytikernes treffsikkerhet

Det har vært flere artikler om analytikernes treffsikkerhet, råd til kunder også videre. Her er en kort gjennomgang av hva du bør være oppmerksom på, skriver analytiker og redaktør Thomas Furuseth i Morningstar.

Du bør være klar over den underliggende interessekonflikten når du søker råd om investeringer. Det du bør undersøke er hvordan rådgiveren skal tjene penger på deg, ofte så er rådgivningen «gratis», mens sparingen er der du betaler for investeringspakken.

For eksempel så kan det bety at du blir ledet til dyrere og mer eksotiske produkter enn du egentlig trenger. Du må da selv virke som en motvekt og spørre spørsmål slik at du kan være sikker på at du får riktig plassering. Gjør deg gjerne opp en formening på egenhånd.

Positive trekk oktober 2008
Det var positivt sett i et langsiktig perspektiv at norske privatinvestorer investerte mer i aksjemarkedet i oktober.

Det er slik at du fikk en kurv med aksjer (gjennom dine fondsinvesteringer) til langt under halv pris sammenlignet med høsten 2007. Det du ikke vet er hvor lang tid det tar før du tjener penger på investeringen, men har du et langsiktig perspektiv, som for eksempel sparing til pensjon, så vil du sannsynligvis tjene på å fortsette å spare når aksjemarkedene stuper.

Jeg vil fortsatt advare mote å prøve å time markedet. Skal du investere så burde du gjøre det for den langsiktige investeringens skyld. For å avslutte med et sitat fra investorlegenden Warren Buffett: » Be greedy when others are fearful and fearful when others are greedy».

Les hele saken hos Morningstar

Aksjer på lang sikt

Økonomikommentator Are Slettan skriver i NA24 at aksjer slår obligasjoner på lang sikt.

Det er forskjell på kortsiktig og langsiktig risiko. På kort sikt er risikoen ved å kjøpe statsobligasjoner fra land som Norge, Tyskland eller USA praktisk talt null, mens risikoen i aksjer er stor.

Men på sikt endrer bildet seg radikalt. Når rapporten bryter avkastning ned på enkeltland, varierer realavkastningen for aksjer fra 2,5 prosent i året i Belgia og Italia til 7,8 prosent i Sverige og 7,9 prosent i Australia. Ingen land var altså i nærheten av å gi negativ avkastning når det gjelder aksjer.

For obligasjoner varierer det fra minus 1,8 prosent i året i Tyskland og Italia, til pluss 2,6 prosent i Sveits og pluss 3,0 prosent i Danmark.

Trygge obligasjoner?
Kriger og hyperinflasjon har i flere tilfeller utradert obligasjonseiere, også i land hvor tålmodige aksjeeiere har opplevd at verdiene har hentet seg opp igjen.

Det har faktisk Norge opplevd før. I 1904 opprettet Stortinget Statens Reservefond, som plasserte penger i utenlandske bankinnskudd og «trygge» statsobligasjoner i land som England, Tyskland og Frankrike. I 1925 ble fondet opphevet. Da var halvparten av realverdien borte på grunn av inflasjon.

Også i Japan har obligasjoner gitt en negativ årlig realavkastning på 1,3 prosent siden 1900. Det er interessant, for dette landet trekkes gjerne frem som et skrekkeksempel på risiko i aksjemarkedet. Det pekes på at Nikkei-indeksen i Tokyo nå er under en fjerdedel av nivået på slutten av 1980-tallet.

Det er utvilsomt en fryktelig utvikling, men den historiske avkastningen for japanske aksjer er likevel bedre enn for obligasjoner. Ved sist årsskifte var den årlige realavkastningen for japanske aksjer 4,3 prosent. Den er dårligere nå, men fortsatt ikke i nærheten av negativ, slik altså obligasjonsavkastningen er.

Over tid gir risikable aksjer høyere avkastning enn trygge obligasjoner, og over virkelig lang tid kan man altså diskutere om aksjer egentlig er så mye mer risikable enn obligasjoner.

Les hele saken hos NA24.no

Aksjekjøp nå kan gi unge mer pensjon

Yngre arbeidstagere bør utnytte et kraftig aksjekursfall til å øke aksjeandelen på sin pensjonssparing en høyere risikoprofil betyr økt avkastning på lang sikt, skriver Aftenposten.

Jan Otto Risebrobakken, informasjonssjef i Storebrand, er enig i at unge arbeidstagere med lang tid igjen til pensjonsalderen generelt vil være tjent til å spare til pensjon med høyere aksjeandel. Nedgangen i aksjemarkedene gjør det ekstra aktuelt nå.

-Bør øke risikoen.
-Det er viktig at kundene tar et aktivt standpunkt til hvilken risikoprofil som er riktig for dem i det lange løp, basert på blant annet antall år igjen til pensjonsalder. Børsen vil gå opp og ned, men dette er svært langsiktig sparing, og over tid mener vi det vil lønne seg å ha en høy aksjeandel, sier Risebrobakken.

Les hele saken hos Aftenposten

Slik finner du ditt fond

DinSide Økonomi har intervjuet en rekke eksperter om valg av aksjefond.

– Jeg investerer i Norden-fond, i emerging markets og i et maritimt fond med høy risiko. Jeg har faktisk også begynt å spare i Norge. Børsen har falt mye, men jeg tror det vil gå opp igjen, og jeg vil gjerne være med når den oppturen kommer, sier daglig leder John Peter Tollefsen i AksjeNorge.

– Se på sparingen som en pyramide
– Jeg pleier å si at du kan se på sparing i aksjefond som en pyramide. I bunnen har du globale aksjefond, så i midten kan du velge et regionalt fond, og på toppen av pyramiden skal en ha såkalte krydderfond, sier daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Ikke trekk ut alt samtidig
– Jeg har tro på at man skal investere bredt og spare månedlig. De færreste kan forutsi når børsen kommer til å snu, sier Thomas Furuseth, analytiker og redaktør i Morningstar.

– Med mindre du trenger pengene til noe spesielt, så anbefaler jeg også å gå ut av sparingen over en periode. Ikke trekk ut alle pengene samtidig, men gjør det gradvis slik at du også sikrer deg mot å selge på bunnen.

Les hele saken hos DinSide Økonomi

Sosial investering har implikasjoner på din eksponering

Prof. Thore Johnsen ved NHH har forsket på SRI, Social Responsible Investments, og funnet at den strukturelle risikoen kan være annerledes enn om du velger tradisjonelle fond/indeksfond, skriver Thomas Furuseth i Morningstar.

Prof. Thore Johnsen ønsket å se på hva SRI-kriteriene med positiv screening gjorde med avkastningen og risikoen i investeringssammenheng. Johnsen benyttet indekser med SRI kriterier (FTSE 4 Good, DJ STOXX Sustainability og Domini 400) og undersøkte både avkastningsstilen og den faktiske sammensetningen av blant annet FTSE 4 Good.

Konklusjonen var ganske klar, og noe du bør være klar over når du investerer i SRI-fond. Nemlig at indeksene var vridd mot større vekstselskaper. Dette medfører at risikoen er distinkt og indeksene har hatt høyere risiko i nedgangsperioder, spesielt den som startet etter dot.com, men indeksene hadde også dårligere avkastning i oppgangsperioden på grunn av undervekt i små selskaper, og overvekt mot klassiske vekstselskaper.

Når det gjelder fond med negativ screening, så trenger ikke det å ha så stor betydning, gitt at kriteriene ikke stenger ute veldig mange selskaper.

Les hele saken hos Morningstar