ETF i endring

Sophia Greene i FTfmBlog betrakter utviklingen av børshandlede fond (Exchange Traded Funds – ETF).

Det som i utgangspunktet var investeringprodukter som ga småinvestorer bred aksjemarkedseksponering billig har over tid utviklet seg til å bli en flora av nisjepregede finansinstrumenter for profesjonelle tradere, skriver Greene.

Utbudet av ETF og ETC (Exchange Traded Commodities) har økt voldsomt de siste årene. Utviklingen drives ifølge Greene ikke av kapitalforvaltere, men av meglerforetakene.

Greene antyder samtidig at veksten i ETF og ETC nå primært handler om muligheter for økte kurtasjeinntekter, og ikke det opprinnelige som var å tilby bred eksponering for en billig penge.

På Oslo Børs finnes det et relativt lite knippe ulike ETF og ETC.

Langsiktig oljefond til misunnelse

Ruth Sullivan i FTfmBlog rapporterer fra statssekretær Schjervas presentasjon av Oljefondet i London nylig, og er full av lovord.

“The decision to put part of its oil wealth to work for the country’s pension pot is one that makes many pension savers in other parts of the world gnash their teeth in envy. Most pension fund investors and politicians can only dream of this ever becoming a mainstream approach,” skriver Sullivan.

På toppen av ansvarlige investeringer noterer Sullivan også fordelen med den langsiktige aksjesparingen i fondet:

“And it has largely delivered good performance with the exception of last year when it continued its strategy of investing 60 per cent in equities, even in plunging markets. The fund has now recouped all last year’s losses and in the next few years Mr Schjerva expects the £280bn fund to double in size,” skriver Sullivan videre.

Hun siterer også Schjervas beskrivelse av jevn sparing: “Everyone thought we were crazy to buy in a falling market but this year everyone thinks we’re really clever because the markets have rallied, says Mr Schjerva.”

– Et råd vi ikke kan gi

Lurer du på hvorfor ingen eksperter rådet deg til å selge aksjer da finanskrisen blåste opp i fjor? Fordi erfaring viser at de fleste vil tape på dette, skriver DN.no.

– Prøv aldri å time toppen i markedet – det er en ulønnsom strategi! Skal du selge må det være av andre grunner enn frykt for børsfall – som for eksempel at du skal kjøpe en ny bil, sier seniorrådgiver i Verdipapirfondenes forening, Christian Henriksen til DN.no.

VFF er ikke alene om å fraråde folk å selge seg ut av aksjer for å unngå en fryktet nedtur i markedet.

– Erfaringen viser at de som aktivt prøver å time markedene, ender opp med å kjøpe dyrt og selge billig, bekrefter fondsanalytiker i Morningstar, Thomas Furuseth.

I den grad man skal bli mer forsiktig i aksjemarkedet av frykt for dype fall, er det når man nærmer seg slutten av en lang periode med sparing for et spesielt formål.

– Typisk pensjonssparing, påpeker Furuseth, og får støtte fra assisterende direktør i Sparebankforeningen, Rolf Mæhle.

– I en langsiktig spareplan er det for eksempel naturlig å ta ned aksjeandelen når det nærmer seg utbetaling, sier han.

Valg av referanseindeks

Roland Rosseau skriver i FTfms spalte Talking Head 26. oktober om valg av referanseavkastning for forvaltere som sikter mot absoluttavkastning (jevn avkastning fra år til år).

Rosseaus hovedpoeng er at risikofri rente ikke kan fungere som referanseavkastning for forvaltningsmandater som gir adgang til å ta risiko.

"Comparing an absolute return fund with volatility of 10 per cent a year to a cash benchmark with near zero volatility is like trying to compare Formula 1 racing driver Michael Schumacher with cyclist Lance Armstrong,” skriver Rosseau.

For å kunne si noe om forvalters dyktighet må en referanse reflektere den samme systemrisikoen som ligger i investeringsmandatet, hevder Rosseau.

Vanskelig spørsmål
Jo bredere og mer fleksibelt et forvaltningsmandat er, desto vanskeligere er det å velge en god referanse.

Hvilken referanse er riktig for et mandat som for eksempel tillater mellom 0 og 100 prosent aksjeeksponering, men hvor den faktiske aksjeeksponeringen vil variere fortløpende i henhold til forvalters markedssyn, slik situasjonen er for enkelte kombinasjonsfond?

Likeledes, hvilken referanse er riktig for et globalt aksjemandat hvor forvalter står fritt til å velge grad av bransje- og geografisk diversifisering i henhold til eget syn?

Tilstøtende problemstillinger
Spørsmålet setter søkelyset på to ulike, men nært beslektede problemstillinger: Valg av investeringsmandat og sammensetning av portefølje innenfor investeringsmandatet.

Jo større frihetsgrad det ligger i avtalen mellom investorene og forvalter, desto vanskeligere vil det bli for investor å vurdere hva som er driveren av eventuell mer- eller mindreavkastning.

Er det forvalterens evne til å velge gode enkeltpapirer, eller er det forvalterens evne til å velge riktig markedseksponering som gir utslaget, eller kanskje begge deler?

Alternativer
Samtidig finnes det alternativer til å vurdere forvalters prestasjoner i lys av differanseavkastningen i forhold til en referanseindeks.

For eksempel kan Sharpe-ratio og andre måltall si noe om historisk og forventet risikojustert avkastning i forvaltningen uavhengig av investeringsmandat, men heller ikke disse er uten svakheter.

Færre spareavtaler i fond

Fersk undersøkelse viser at færre har månedlige spareavtaler i aksjefond. Hvorfor du ikke skal følge trenden, kan du lese mer om her, skriver Dine Penger.

Dine Penger melder at antallet spareavtaler i aksjefond er redusert med 60.000 fra høsten 2008, og skriver samtidig at Dine Penger anser spareavtale i aksjefond som svært gunstig for langsiktig sparing i aksjemarkedet.

– En spareavtale reduserer risikoen for å sette inn alle pengene på feil tidspunkt. Det tjener du på over tid. Kostnaden er imidlertid at du får litt mindre totalavkastning enn om du skulle være så heldig å treffe med et engangsbeløp nær en bunn, skriver Dine Penger.

Det er ifølge Dine Penger ingen andre spareformer som har høyere langsiktig forventet avkastning enn aksjefond.